Gjør subsidiering av saksbehandlingsgebyr at kommunen blir mer attraktiv?

17.11.2021

Mange kommuner subsidierer saksbehandlingsgebyrer for nybygg med begrunnelsen at de ønsker å stimulere til tilflytting til kommunen. Hensikten er både å gjøre det lettere for privatpersoner å bygge bolig og å bidra til at kommersielle utbyggere velger akkurat den kommunen for sitt nye prosjekt. På landsbasis bruker kommunene flere titalls millioner av frie midler hvert år på å subsidiere byggesaksgebyrer, gebyrer for behandling av private planforslag, gebyr for oppmålingsforretning osv. Men er det egentlig det som avgjør om vi bosetter oss i en bestemt kommune?

NIBR (Norsk institutt for by- og regionforskning) har forsket på hvorfor vi flytter (link, PDF) og funnet ut at hovedmotivene til at vi enten velger å flytte på oss, eller bli boende er:

  • Nærhet til familie
  • Nærhet til arbeid
  • Egenskaper ved boligen
  • Egenskaper ved stedet og miljøet rundt boligen

Hvilke motiver som er hovedgrunnen til at vi flytter varierer blant annet med utdanning, yrke, kjønn og familiesituasjon. Likevel er nærhet til familie samt jobbsituasjon blant de viktigste faktorene når folk velger bosted, og deretter kommer egenskaper ved boligen, stedet og miljøet rundt, som kollektivforhold, nærhet til skole/barnehage, tilgang på natur, solforhold og lignende.

Både basert på tilgjengelig forskning og egne erfaringer med et bredt spekter av norske kommuner er vi overbevist om at kommunens attraktivitet som bosettings- og næringskommune fremmes mer effektivt ved å kreve full kostnadsdekning på saksbehandlingstjenestene og heller bruke kommunens frie midler på andre måter. Hva med å isteden bruke pengene på bedre tilbud og/eller lavere priser til SFO, bedre helsetjenester, støtte til kommunale boliger, støtte til lag og foreninger, næringstilskudd, kulturtilbud, kollektivtilbud og lignende? Alle disse tiltakene vil antagelig treffe faktorene som faktisk avgjør hvor folk flytter til mye bedre enn subsidierte saksbehandlingsgebyrer.

Hvem er det kommuner behandler søknader fra?

Kommuner har grovt sett to typer søkere: Privatpersoner og næringsdrivende

Privatpersoner søker ofte om relativt enkle tiltak; bygge bolig, fritidsbolig, tilbygg eller påbygg, fradele en arvet tomt osv. Dette er ofte relativt enkle søknader å behandle for kommunen, og kostnaden per søknad er dermed tilsvarende lav. Privatpersoner gjør heller ikke dette mer enn anslagsvis 1-3 ganger i løpet av et liv. Om man da må betale 5.000 kroner eller 20.000 kroner i byggesaksgebyr, når boligen man bygger totalt koster 4 millioner å oppføre, antas å spille liten rolle. 

Næringsdrivende står ofte bak en høy andel av totale plan- og byggesøknader kommuner mottar i løpet av et år. Gebyret de næringsdrivende må betale utgjør ofte en liten andel av totalkostnaden av prosjektet, og gebyrstørrelsen vil derfor bare i liten grad spille inn på hvorvidt tiltaket gjennomføres eller ikke. Prisen på den ferdig utviklede eiendommen settes i markedet uansett, så ofte vil subsidiering av saksbehandlingsgebyrene bare være et tilskudd til selskapets profittmargin.

For kommunen er derimot kostnaden ved disse sakene høyere enn ved saksbehandling av en ny enebolig, fordi de er mer omfattende og dermed krever flere saksbehandlingstimer. Ofte bryr utbyggerne seg mer om effektivitet i saksbehandlingen enn bare at gebyret skal være så lavt som mulig, og med gebyrer som faktisk dekker kostnadene på tjenesten kan kommunen ansette nok saksbehandlere uten at det går ut over resten av kommuneøkonomien. I tillegg er det antagelig mer effektivt å bruke frie midler på generelle eller sektorspesifikke næringstilskudd hvis kommunen ønsker å stimulere til økt næringsaktivitet og etablering av flere arbeidsplasser.

EnviSak – Pris saksbehandlingstjenestene riktig

Med EnviSak får kommunen riktige gebyrer for alle saksbehandlingstjenestene sine. Gebyrene beregnes som standard med full kostnadsdekning sånn at kommunen får frigjort midler til de tiltakene som mer målrettet bidrar til at nye innbyggere og bedrifter etablerer seg i kommunen. Samtidig kan gebyrene også beregnes med subsidiering, hvis kommunen etter en helhetsvurdering kommer til at subsidiering av disse tjenestene er ønskelig.

Verktøyet er allerede i bruk i over 80 kommuner og følger beregningsmetodikken i regjeringens nye veileder om beregning av selvkost for byggesaksgebyrer. Det gjør at kommunen, i tillegg til riktige gebyrer, automatisk får dokumentasjon på at gebyrene er fastsatt i tråd med kravene til selvkost per sak som gjelder for saksbehandlingstjenestene.